15. september 2008, oppdatert 14. september 2008


- Skjonnheten ligger i menneskene, ikke omgivelsene. Det sier Andrzej Jakimowski, som gir polsk film en ny gullader med , et kritikerrost portrett av de nare ting.

MODE STEINKJER

HAUGESUND (Dagsavisen): Lengselen etter en far, beundringen for en storesoster, slike sma, men likevel essensielle folelser har satt den polske filmen tilbake pa det internasjonale kartet pa en mate vi ikke har erfart pa flere tiar. I en tid da bandene mellom Polen og Norge er sterkere enn pa lenge, blir Andrzej Jakimowskis universelle film viktig som et middel til ytterligere kommunikasjon. Selv omgir den 45-arige regissoren seg med venner og familie i flere nokkelroller nar han lager sine kollektive, dokumentaraktige og personlige spillefilmer.

- Min far dode et ar for ble laget ferdig, og ubevisst har det kanskje innvirket pa stemningen i filmen. Jeg skulle likt a mote min far igjen, ikke nodvendigvis i person, men i form av den melankolien som ligger i et personlig studium av det a mote far i tankene. Filmen er ikke selvbiografisk, men den inneholder mye som er sant, sier Jakimowski til Dagsavisen.

Sosterbilde
handler om gutten Stefek, som bor sammen med moren og sosteren i en nedslitt polsk forstad og leker ensom langs jernbanelinjene. I sin lengten etter en for lengst forsvunnet far, begynner han a fantasere om at en av mennene som han ser pa stasjonen er faren hans. Han bestemmer seg for a fore faren og moren sammen igjen, og ellers bedriver han tida med a folge etter den snart voksne sosteren og hennes kjareste, slik Jakimowski ogsa pleide a gjore.

- Dette er sannheten. Sosteren min har alltid vart en viktig inspirasjon for meg. Hun har alltid vart svart selvstendig og hatt en positiv holdning til alle rundt seg. Uansett hvor min soster gikk, enten det var alene eller sarlig sammen med kjarester, ville jeg folge etter. Ikke fordi jeg med vilje ville plage dem, men fordi jeg rett og slett var veldig glad i sosteren min. Jeg tror at det a ha sosken av det motsatte kjonn kan foles ganske eksotisk. Det er morsomt, sant og vakkert, sier den polske regissoren, og legger til:

- Jeg er ikke like snill som henne. Men jeg har alltid villet vare som henne!

Rik historie
Polen har en av verdens rikeste filmhistorier, med den kjente filmskolen i Lódz som utgangspunkt for regissorer som Roman Polanski, Andrzej Wajda og Krzysztof Zanussi. De senere arene har sarlig na avdode Krzysztof Kieslowskis filmer hatt stort gjennomslag internasjonalt, og Andrzej Jakimowski tar stafettpinnen med kunstfilm som inneholder hoy og bittersot fortellertemperatur. Ord som skjonnhet og vakkert bruker Jakimowski ofte nar han forteller, og det gjenspeiles ogsa i de to spillefilmene hans, som bestar av vakre oyeblikk i ofte gra, triste og realistiske omgivelser.

- Skjonnhet kommer fra mennesker. Jeg liker skuespillerne mine og jeg filmer ofte pa gatene under improvisasjon og i mote med mennesker som ikke alltid vet at de er med pa en film, sier han og ler litt beskjemmet.

- Hvis folk er sympatiske ender de ofte opp i filmene mine, men siden det er litt vanskelig a fa til i ordinar filmatisk forstand, bruker jeg ofte avledningsmanovrer som gjor at de blir filmet fra vinkler de ikke er obs pa, sier han.

- Men jeg spor selvsagt i ettertid, og da seier alle ja.

Andrzej Jakimowski poengterer at det a lage film med amatorer i viktige roller er vanskelig. De fleste vil gjore seg til eller spille en rolle nar de ser et kamera. Han mener at en fortid som dokumentarfilmskaper har gitt han uante muligheter til a lage spillefilm.

- Det gjorde at jeg larte meg hvordan jeg kunne observere andre mennesker, og det er mitt fremste talent. Det gjor at jeg vet hvordan jeg kan fa bade amatorer og skuespillere til a opptre naturlig. Og jeg har dessuten en glimrende fotograf i spissen for den ovrige staben, sier han om sin faste kameramann Adam Bajerski.

Dokumentar
- Dette er min mate a fortelle en historie pa, sier han om maten har forener evnen til observasjon og evnen til a se det vakre i alle mennesker. Om kan oppfattes som et dokumentaristiske blikk pa samtiden i tillegg, er det som bonus a regne. Mer enn noe elsker han a filme folk i sitt naturlige element, og det er ingenting som er sa tilfredsstillende som folelsen av a ha fanget et magisk oyeblikk, sier han.

- Personlig er jeg interessert i politikk og i sosiale forhold, men som historieforteller er disse temaene uinteressante for meg. Livet er kort, og jeg mener det er bedre a konsentrere seg om det vakre og bestandige i oyeblikket, i stedet for historier som kjapt vil forsvinne bakover i historien. Hadde jeg vokst opp under krigen ville jeg vart opptatt av a filme mennesker som kjempet. Jeg ser hele tida etter mennesker og folelser som fester seg i oyeblikket og for ettertiden, sier Jakimowski.

- Hvilke filmer er du da selv opptatt av, med utgangspunkt i en slik teori angaende dine egne filmer?

- Jeg onsker at mine filmer skal vare interessante om tjue ar, om forti ar. Jeg elsker a se filmer som har fanget oyeblikk i historien og i tida. Filmer som viser hvordan livet var vakkert der og da, basert pa hvordan folk oppforte seg og hvordan de levde. Slike filmer vil alltid foles relevante, sier han.

Hans forste store filmopplevelse som fikk brikkene til a falle pa plass var en av Kieslowskis' forste filmer, , fra den tida han laget spillefilmer som var de dokumentarer, med profesjonelle skuespillere og amatorer om hverandre.

- Det var rett og slett filmer som foltes svart naturlige, og selv sa mange ar etter foles disse filmene relevante og friske. Jeg ser skjonnheten i de oyeblikkene Kieslowski fanget i disse filmene. I motsetning til mange andre likte jeg darligere filmene Kieslowski lagde senere, og jeg er redd det kommer av at han trengte storre aksept utenfra og inngikk kompromisser med sin egen filmkunst, sier Jakimowski, som megetsigende legger til: - Jeg kommer ikke til a gjore det samme.

online version:
http://www.dagsavisen.no/kultur/filmer/article368877.ece