Magisk filmskaping
Skrevet av Kjetil Lismoen
En magisk sommer er en av filmhostens vakreste eventyr pa kino, der flyvende duer og nedslitte gater barer pa en gatefull poesi.
- Det er bare min mate a fortelle historier pa, sier den na sa prisbelonte regissoren Andrzej Jakimowski. - Jeg kjenner ikke til noen annen mate.
Sztucki ("Triks") er originaltittelen pa polske Andrzej Jakimowskis andre film, En Magisk sommer, som det siste aret har sjarmert den internasjonale festivalverdenen. Men det er ingen feelgoodfilm som logrer aktivt overfor kinopublikummet som na settes opp pa norske kinoer. Det er en stillfaren og vakker film som krever oppmerksomhet overfor detaljene og de sma tingene - samtidig som Jakimowski mot slutten viser en sans for spenning som er en Hitchcock verdig.
Den ytre handlingen er sare enkel: En gutt, som bor sammen med moren og sosteren, slentrer rundt i en liten polsk smaby mens han utforer sma triks overfor omgivelsene og har forhapninger om at faren en dag skal dukke opp. Det er maten Jakimowski skildrer dette vesle, avgrensede universet pa, som gjor filmen helt spesiell. Her barer flyvende duer, forbipasserende tog og nedslitte gater pa en gatefull poesi, og lyset forvandler den gra og triste byen til et sted du ikke vil forlate. Jakimowski har dedikert filmen til sin soster og kan fortelle til Rushprint at handlingen barer pa paralleller til hans eget liv.
- Det er visse paralleller mellom hovedpersonen, den vesle gutten Stefek, og mine egne opplevelser fra barndommen. Jeg hadde ogsa en eldre soster som tok seg av meg fra hun var i tenarene. Men Stefeks soken etter sin egen far har ikke noe med mitt liv a gjore, det er i likhet med andre ting i filmen diktning.
Nar det gjelder filmens stil, den underfortalte maten den formidles pa, synes Jakimowski det er vanskelig a si noe konkret om. Det er bare denne ene maten han kan fortelle pa, sier han.
- Det er bare min mate a fortelle historier pa film, jeg kjenner ikke til noen annen mate. Jeg har ikke forsokt bevisst a skape et poetisk eller "magisk" univers. Det har nok sin arsak i at jeg setter mer pris pa det underfortalte enn det som er overtydelig.
Kan du si noe om opptaksstedet til denne filmen. Den vesle byen kan virke deprimerende og nedslitt, men den er samtidig skildret pa en vakker mate.
- Filmen er spilt inn i en liten by sor i Polen. Den var lenge en gruveby, men i dag er gruvedriften for lengst nedlagt og mange er uten arbeid. Det spesielle ved byen er at arkitekturen ikke er sarlig polsk, men mer preget av tyske innslag. En by som er sapass fattig kan selvsagt virke deprimerende. Men er man interessert i mennesker, sa vil man alltid finne skjonnhet og noen som har en positiv holdning til livet, selv om forholdene kan vare kummerlige.
Damian Ul i hovedrollen framstar som en naturbegavelse. Hvordan fant du ham?
- Vi fant ham nesten ved en tilfeldighet. Han ankom castingen i siste oyeblikk. Vi hadde oppsokt en rekke polske smabyer for a finne den rette for rollen, vi hadde testet ut over 400 skolegutter rundt omkring, men uten a finne noen jeg var fornoyd med. Jeg var ganske desperat fordi opptakene skulle begynte om kort tid. Men da vi dro innom den utvalgte byen der vi skulle starte opptakene, egentlig for a lete etter noen siste locations til opptaket, sa fant vi ham! Han er en gutt svart lik den gutten han spiller i filmen - han hang rundt i gatene og gjorde ikke noe spesielt. Han er fortrolig med de gatene og miljoene vi skildrer i filmen fordi han har vokst opp der. Vi kan til og med se skolen hans i flere av scenene. Heller ikke Ewelina Walendziak i rollen som sosteren hadde spilt i en film for. Hun har heller ingen erfaring eller utdanning innen film.
Hvordan instruerer man slike "amatorskuespillere"? Hvilke utfordringer bod det pa?
- Jeg liker ikke a instruere, jeg har ikke noen tro pa at jeg kan fortelle dem hva de skal gjore. Jeg pleier isteden a fa dem til a agere naturlig, ved a legge forholdene til rette for at de kan vare seg selv foran kamera. Damian, som spiller gutten, ble fort fortrolig med hva jeg onsket av ham, han er veldig intelligent og effektiv. Jeg ba ikke om sa mye spesifikt, men han forsto situasjonen, ogsa fordi hans eget liv la sapass narme det livet vi ville skildre i filmen. Han bodde sammen med sin mor og soster, mens faren som i filmen hadde flyttet fra dem. Sa dette var ikke en sa stor overgang for ham som man kanskje skulle tro.
Det er en film om et barn, men her er ingen fjernsyn, dataspill eller mobiltelefoner som barn og unge gjerne omgir seg med.
- Jeg ville ikke ha med den slags distraksjoner, det er ikke en sann film. Mitt hovedbudskap til Damian var at han ikke matte late som han spilte i en film. Det var helt avgjorende. Jeg ville ikke at han skulle oppfore seg og snakke som andre barn vi ser pa film eller i tv-serier. Og han fanget opp dette fort - etter hvert behovde jeg nesten ikke si noe til ham under opptak, men bare plassere ham i situasjonene.
Det er en film med mye luftig atmosfare, men samtidig makter du holde oss fastspent i spenning med hensyn til om gutten makter a gjenforene foreldrene. Sarlig den siste scenen utloser en sterk emosjonell effekt.
- Jeg er glad for a hore det. For det var intensjonen a bygge mye opp mot dette avgjorende oyeblikket.
En magisk sommer fikk en rekke Gullover, den nasjonale polske filmprisen. Hvordan ble filmen mottatt av kinopublikummet i Polen?
- Ganske godt. Den var ingen megasuksess, men som arthousefilm var 180 000 besokende veldig bra, synes jeg. Vi hadde ikke forventet sa mye. Dette er nok ikke en film for alle, selv om jeg overraskes stadig over at hele familier gar og ser den. Sa kanskje har den en appell utover det tradisjonelle arthouse-publikummet.
En magisk sommer har premiere denne fredagen. Som forfilm vises den prisbelonte norske kortfilmen Varde.
online version:
http://www.rushprint.no/index.asp?section=news&newsId=1486